Den første prisen eg har vunne i mitt liv: prisen som årets publikumar under forfattersleppet i Bergen. Eg held premien opp med den høgre handa mot botnen, og den venstre handa støttande mot flaskehalsen. Eg ønskjer med dette å takke alle gode vener, alle dei eg ikkje kjenner, og dessutan mamma og pappa.
Ja, de seier så mange underlege ting, der nede i tjukkaste Stavanger, eit framandt, for ikkje å seie forgjetta land, så fullt, likevel, stort sett, av løgner og olje.
Som den gamle låter går: "I'm not an actor / I'm not a star / I don't even have my own car"; da er det bra at det finnes noen priser som i stedet går til de trofaste, de stillfarne, de lyttende og de tålmodige, kort sagt: at noen løfter fram de som møter opp når andre løftes fram. Gratulerer! Det ligner forresten et bra forretningskonsept, dette: Å arrangere prisutdelinger til den beste publikummeren på den forrige prisutdelingen, og så videre i en glad og fuktig runddans. (Og nei, dette er ikke det samme som hva T6PC drev med.)
å? åja, for vidnes (eller nogen af dine øvrige inkarnationer, du pessoaist) læste slet ikke på forfattersleppet 2004! -- hvordan bliver man nomineret i kategorien "god publikummer" - var det fordi du ikke råbte stygt af knut hoem da han ikke kunne huske hvad din bog hedder, mon tro? gratulations anyways:)
Vel, Susanne: ein av føresetnadane for å vere ein god publikumar er at ein ikkje står på scenen. For meg er dette to kunstartar som skal skiljast strengt åt. Det ligg ei stor framtid i publikumskunst. Berre det å vere til stades. Men for å vinne ein pris for dette, gjeld naturlegvis det same som for alle andre prisar: det held ikkje å utøve kunsten, ein må i tillegg tilhøyre ein losje. I dette tilfellet heitte losjen Norsk forfattarsentrum, og prisen blir ikkje delt ut til dei som ikkje er medlemmer.
Kjære glassdråpe, det har du fan brette meg rett i. Men prisen gjer situasjonen spesiell: skal eg donere ei flaske vin til garage? Det blir for meg ein svært underleg ting å gjere. I staden vil eg donere prisen til deg. Men du må nok dele den med fleire: alle lesarane av denne bloggen er herved inviterte til nyttårsfeiring i Residensen, Professor Hansteens gate 88, Møhlenpris, Bergen, frå klokka åtte til den siste slutt, og der vil prisen bli donert til alle som kan lese!
hihi. takker, og stiller nok dersom ikke langveisfarende venninner trygler for sterkt om mitt nærvær. denne gang skal jeg sørge for eget fluid-reservoar. det skal mao bli du som må betala!
Silje ( ikke visste jeg at denne pseudopoetiske glassdråpedriten var SÅ klebrig)
Jiiiii
-
My thanks to Mochi Development for sponsoring last week at DF to promote
Jiiiii, their exquisitely well-crafted app for tracking anime. (*Jiiiii* —
with ...
Steven Heller’s Font of the Month: Gigafly
-
Read the book, Typographic Firsts
This month, Steven Heller takes a closer look at the Gigafly font family.
The post Steven Heller’s Font of the Month: G...
Heathered Pearls: Salvaged Copper
-
The voice of elusive Detroit techno legend Terrence Dixon appears on
“Salvaged Copper,” an atmospheric parable that paints the morning sunrise
after a long...
Ønsker deg et godt 2015!
-
Da er det over tre måneder siden siste innlegg, og jeg regner nesten med at
min beskjedne leserskare har gitt meg opp. Digital sjampanje til dere som
for...
Årets Norge nok en gang
-
Denne stadig mer inaktive blogg har som våre trofaste lesere vet kun en
tradisjon, og her er den:
Året har 16 måneder: november, december
januar, februar, ...
Det var en gang et SV-menneske
-
Et blogginnlegg om boken SV fra Kings Bay til kongens bord TV-serien Det
var et gang et menneske var en del av barndommen min og nå ligger den som
DVD-boks...
S introduserar svartblogging
-
Ikkje svart som i "gotisk" eller "mettall" [sic] eller "afrikansk," men
svart som i "negativ," "kynisk," og "pessimistisk." Svart som blod i
urinen, svart ...
Siste reis for Lykke
-
Om våren, for elleve år sidan, leitte og leitte eg heile sauebeitet rundt
etter eit lam som var blitt borte. Eg leitte under steinar, i elvefár, i
trekly...
End of an era
-
The collaborative blog project SHÄDY ÄCRES is now irrevocably ended. For
those of you who understand Norwegian you can find my new blog here. For
those of ...
Djevelfjellet
-
*Ein kort definisjon på «historisk ironi»: Angsten og absurditetens
meister, filmskaparen David Lynch, kjøper verdas mest Lynch-aktige stad,
for å gjere ...
Ei hending
-
Mens eg låg der og høyrde på musikk, kom brått røysta til far min ut av
radioen. Han snakka direkte til meg, og han var streng, utan at eg heilt
klarte å ...
17 kommentarer:
gratla, som me seie i stavanger. og takk for at du hogsa på meg og.
Ja, de seier så mange underlege ting, der nede i tjukkaste Stavanger, eit framandt, for ikkje å seie forgjetta land, så fullt, likevel, stort sett, av løgner og olje.
gratulerer så mange gange, øystein! as they say: you sure is a crowd pleaser. vi vil se dig stagedive næste gang, du
Du har nok misforstått, Susanne: I'm not a crowd-pleaser, I am the crowd!
mm, "løgner og olje", fin sammenstilling.
Ikke la den utslettes i det virtuelle.
Som den gamle låter går: "I'm not an actor / I'm not a star / I don't even have my own car"; da er det bra at det finnes noen priser som i stedet går til de trofaste, de stillfarne, de lyttende og de tålmodige, kort sagt: at noen løfter fram de som møter opp når andre løftes fram. Gratulerer! Det ligner forresten et bra forretningskonsept, dette: Å arrangere prisutdelinger til den beste publikummeren på den forrige prisutdelingen, og så videre i en glad og fuktig runddans. (Og nei, dette er ikke det samme som hva T6PC drev med.)
/Audun
å? åja, for vidnes (eller nogen af dine øvrige inkarnationer, du pessoaist) læste slet ikke på forfattersleppet 2004! -- hvordan bliver man nomineret i kategorien "god publikummer" - var det fordi du ikke råbte stygt af knut hoem da han ikke kunne huske hvad din bog hedder, mon tro? gratulations anyways:)
Vel, Susanne: ein av føresetnadane for å vere ein god publikumar er at ein ikkje står på scenen. For meg er dette to kunstartar som skal skiljast strengt åt. Det ligg ei stor framtid i publikumskunst. Berre det å vere til stades. Men for å vinne ein pris for dette, gjeld naturlegvis det same som for alle andre prisar: det held ikkje å utøve kunsten, ein må i tillegg tilhøyre ein losje. I dette tilfellet heitte losjen Norsk forfattarsentrum, og prisen blir ikkje delt ut til dei som ikkje er medlemmer.
kjære sankt publikumst,
nå begynner du å bli eplekjekk.
Synes du kan donere prisen til Garage slik
andre stjerner gjør.
Kjære glassdråpe, det har du fan brette meg rett i. Men prisen gjer situasjonen spesiell: skal eg donere ei flaske vin til garage? Det blir for meg ein svært underleg ting å gjere. I staden vil eg donere prisen til deg. Men du må nok dele den med fleire: alle lesarane av denne bloggen er herved inviterte til nyttårsfeiring i Residensen, Professor Hansteens gate 88, Møhlenpris, Bergen, frå klokka åtte til den siste slutt, og der vil prisen bli donert til alle som kan lese!
hihi. takker, og stiller nok dersom ikke langveisfarende venninner trygler for sterkt om mitt nærvær. denne gang skal jeg sørge for eget fluid-reservoar. det skal mao bli du som må betala!
Silje ( ikke visste jeg at denne pseudopoetiske glassdråpedriten var SÅ klebrig)
Hurra for den edle vinner! Og hurra for de edle dråper! Vi sees i residensen.
Kjære Silje: langveisfarande venninner er også velkomne! Vi har god plass, og det er høgt under taket!
Og kjære Martin: eit takk, eit amen, med folda hender, og eit begeistra ja, til høvesvis den første, den midterste og den siste setninga.
Gratulererer, Ø!
Olaug:-)
Gratulationer, Öystein! Det är mycket svårare att vara publik än att stå på scen när det gäller litteraturuppläsningar.
Takk, Malte. Du skjønar kva det dreiar seg om. Det er eit krevande liv, og det er godt å bli sett pris på.
Legg inn en kommentar