Eg skreiv eit utkast til noko som hadde tittelen «Litauisk litteratur: eit feltstudium», men det verka heilt umogleg å gjere det ferdig. Og om eg hadde skreve det ferdig, hadde eg nok likevel ikkje kunne posta det. Kvifor? Fordi resultatet av studiet rett og slett og slett ikkje seg skildre, sånn utan vidare. Det må opplevast på kroppen. Og kroppen, kvar er han? Han verkar langt frå denne bloggen.
3 kommentarer:
Anonym
sa...
Men det var en god tittel. Og har du først en god tittel, kan du nøye deg med den. All annen tekst er, når alt kommer til alt,
«All annen tekst er, når alt kommer til alt,» ... ingenting? Var det det du skulle seie?
Ja, du har kanskje rett.
Og her sit eg og skriv på denne boka, som har hatt ein tittel allereie i to-tre år, ein tittel som eg strevar med å oppfylle, og så kjem du og seier at det heile er forgjeves, at eg kunne klart meg med tittelen? Deprimerande!
Nei, bare fortsett du. Du kan se på ikke-setningen som en hyllest til det ufullførte, eller noe slikt.
Faktum er at jeg ikke hadde den fjerneste anelse om hva som skulle følge etter kommaet, så jeg kom frem til at det var best at det sto sånn. Jeg hadde jo allerede sagt alt jeg hadde å si, og jeg ville ikke lyge, som jeg jo måtte ha gjort om jeg skulle ha skrevet noe substantivisk eller adjektivisk om all annen tekst. Men jeg kunne heller ikke ha slettet setningen, for jeg ville jo gjerne også si noe om den andre teksten, den teksten som ikke er tittel eller egennavn. Ja, pokker heller, jeg ville egentlig si at den er ufullført, men jeg ville altså ikke lyge. Så jeg gjorde det ikke.
Jiiiii
-
My thanks to Mochi Development for sponsoring last week at DF to promote
Jiiiii, their exquisitely well-crafted app for tracking anime. (*Jiiiii* —
with ...
Steven Heller’s Font of the Month: Gigafly
-
Read the book, Typographic Firsts
This month, Steven Heller takes a closer look at the Gigafly font family.
The post Steven Heller’s Font of the Month: G...
Heathered Pearls: Salvaged Copper
-
The voice of elusive Detroit techno legend Terrence Dixon appears on
“Salvaged Copper,” an atmospheric parable that paints the morning sunrise
after a long...
Ønsker deg et godt 2015!
-
Da er det over tre måneder siden siste innlegg, og jeg regner nesten med at
min beskjedne leserskare har gitt meg opp. Digital sjampanje til dere som
for...
Årets Norge nok en gang
-
Denne stadig mer inaktive blogg har som våre trofaste lesere vet kun en
tradisjon, og her er den:
Året har 16 måneder: november, december
januar, februar, ...
Det var en gang et SV-menneske
-
Et blogginnlegg om boken SV fra Kings Bay til kongens bord TV-serien Det
var et gang et menneske var en del av barndommen min og nå ligger den som
DVD-boks...
S introduserar svartblogging
-
Ikkje svart som i "gotisk" eller "mettall" [sic] eller "afrikansk," men
svart som i "negativ," "kynisk," og "pessimistisk." Svart som blod i
urinen, svart ...
Siste reis for Lykke
-
Om våren, for elleve år sidan, leitte og leitte eg heile sauebeitet rundt
etter eit lam som var blitt borte. Eg leitte under steinar, i elvefár, i
trekly...
End of an era
-
The collaborative blog project SHÄDY ÄCRES is now irrevocably ended. For
those of you who understand Norwegian you can find my new blog here. For
those of ...
Djevelfjellet
-
*Ein kort definisjon på «historisk ironi»: Angsten og absurditetens
meister, filmskaparen David Lynch, kjøper verdas mest Lynch-aktige stad,
for å gjere ...
Ei hending
-
Mens eg låg der og høyrde på musikk, kom brått røysta til far min ut av
radioen. Han snakka direkte til meg, og han var streng, utan at eg heilt
klarte å ...
3 kommentarer:
Men det var en god tittel. Og har du først en god tittel, kan du nøye deg med den. All annen tekst er, når alt kommer til alt,
«All annen tekst er, når alt kommer til alt,» ... ingenting? Var det det du skulle seie?
Ja, du har kanskje rett.
Og her sit eg og skriv på denne boka, som har hatt ein tittel allereie i to-tre år, ein tittel som eg strevar med å oppfylle, og så kjem du og seier at det heile er forgjeves, at eg kunne klart meg med tittelen? Deprimerande!
Nei, bare fortsett du. Du kan se på ikke-setningen som en hyllest til det ufullførte, eller noe slikt.
Faktum er at jeg ikke hadde den fjerneste anelse om hva som skulle følge etter kommaet, så jeg kom frem til at det var best at det sto sånn. Jeg hadde jo allerede sagt alt jeg hadde å si, og jeg ville ikke lyge, som jeg jo måtte ha gjort om jeg skulle ha skrevet noe substantivisk eller adjektivisk om all annen tekst. Men jeg kunne heller ikke ha slettet setningen, for jeg ville jo gjerne også si noe om den andre teksten, den teksten som ikke er tittel eller egennavn. Ja, pokker heller, jeg ville egentlig si at den er ufullført, men jeg ville altså ikke lyge. Så jeg gjorde det ikke.
Legg inn en kommentar